Onsdag 7. oktober ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 fremlagt, og sett med dansebriller gir kulturbudsjettet flere ting å glede seg over.  

Det er historisk at de regionale kompetansesentrene for dans er foreslått med fast plass i statsbudsjettet. For ti år tilbake igangsatte Kulturrådet et pilotprosjekt til regionale dansemiljøer og virksomheter, som i starten omfattet seks virksomheter. I årene etter er antall mottagere og tilskudd økt, til vi i år ser 11 mottagere, hvorav alle har mottatt økninger, enkelte til dels betydelige. RAS i Sandnes, DansiT i Trondheim, Dansearena Nord i Hammerfest og Dans i Sørøst-Norge i Bærum er foreslått med økninger på mellom 1 og 1,8 mill. kroner, som betyr nær eller mer enn en dobling av årets tilskudd. Det er verdt å merke seg at det nyetablerte DansInn foreløpig ikke er inkludert.

Nytt i budsjettet er opprettelsen av tre poster under Norsk kulturråd: Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier med mer og 76 Tilskudd til amatørteaterformål.

De regionale kompetansesentrene er foreslått flyttet fra post 55 Kulturfondet, som fra nå av skal rendyrkes prosjekter og tiltak som vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag, og til post 74, sammen med en rekke andre tiltak som er flyttet fra departementets ymseposter under andre kapitler. Dette gjelder bl.a. Danse- og teatersentrum, PRODA og Skuespiller- og danseralliansen og Danseinformasjonen. Både Danseinformasjonen og DTS er foreslått med økninger på hhv. 400 000 og 500 000 kroner. Vi er selvsagt svært glade for foreslått økning, som blant annet skal gå til arbeidet med Dansearkivet.

Den nye post 75 inkluderer bl.a. BIT Teatergarasjen, Black Box teater og Rosendal Teater, og i tråd med navnet «litteraturhus, kunstscener og kompanier med mer» har regjeringen funnet plass til Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret med tre mill. hver. Det er viktig at regjeringen med dette budsjettforslaget anerkjenner at kompaniene i det frie feltet også har behov for driftsmidler. Samtidig er det trist at kun ett dansekompani har fått plass på denne posten, og utvelgelsen bør diskuteres og problematiseres jfr. prinsippet om armlengdes avstand. Det oppleves litt som en ad hoc-løsning for to kompanier og løser per i dag ikke de strukturelle utfordringene i det frie scenekunstfeltet. Det er flere anerkjente dansekompanier som nå står i fare for å bli lagt ned, og det finnes en rekke etablerte kompanier/koreografer som ikke har hatt basisfinansiering som også må bli vurdert. Ordningen må utvides til å romme langt flere, og det må bli langt tydeligere hvordan ordningen skal innrettes. Dette er per i dag veldig uklart. Men vi anser dette som en start på noe større, og det synes vi er positivt.

Samtidig kan det se ut som at fondsmidlene, som jo er det som finansierer selve kunstproduksjonen i det frie scenekunstfeltet, kun har fått prisjustert bevilgningen, som betyr at det ikke blir mer midler til kunstproduksjon i 2021. Skulle det vært en ordentlig dansesatsning burde det også vært økte midler her.

Carte Blanche og Proda profesjonell dansetrening har fått prisjusterte tilskudd, det vil i praksis si omtrent samme tilskudd som i år. Skuespiller- og danseralliansen har fått en liten økning i tillegg til prisjusteringen. Dansens Hus har fått prisjustering, samt videreført formidling/mangfoldsstøtten som de fikk i 2020.

Som følge av koronapandemien ble det avsatt 100 mill. kroner i revidert budsjett 2020 til to midlertidige ordninger for utøvende og skapende kunstnere. I budsjettforslaget for 2021 foreslås å videreføre tiltak for å opprettholde produksjon og aktivitet. Kunstnerstipendene styrkes med 100 mill. kroner, noe som vil gi 309 midlertidige arbeidsstipend. Det innebærer at kunstnerne får pengene utbetalt som lønn og dermed bedre sosiale rettigheter.
I omtalen av de nye postene under Kulturrådet (kap.320, post 74, 75 og 76) sier budsjettforslaget: «Faste årlige tilskudd over statsbudsjettet har i stor grad vært administrert og utbetalt fra Kulturdepartementet. Departementet tar sikte på å overføre flere slike oppgaver til relevante underliggende etater, herunder Norsk kulturråd. De planlagte endringene i tilskuddsforvaltningen har ingen praktiske konsekvenser for behandlingen av bevilgningsforslaget (…). Det vil fortsatt være Stortinget som endelig fastsetter størrelsesnivået på slike tilskudd.»

Vi er foreløpig litt avventende til overføringen, da det er lite konkret informasjon i budsjettforslaget. Vi frykter at dette kan føre til enda et ledd i en byråkratiseringskjede, da vi som institusjoner må rapportere til Kulturrådet, som igjen må rapportere til departementet. Tidligere har vi gjennom søknader, rapporter og møter hatt direkte kontakt med Kulturdepartementet. I tillegg vil denne omleggingen føre til mindre kunnskap om det frie feltet i Kulturdepartementet. Spørsmålet er jo hva kulturpolitikerne skal bygge sin politikk på, dersom departementet med omleggingen får mindre innsikt og kunnskap om det frie scenekunstfeltet? I tillegg fører forslaget om overføringen til en maktsentralisering hos Kulturrådet som potensielt kan være svært uheldig. Det er generelt mye som er uklart med dette budsjettforslaget, men vi håper at dette kun er en forsiktig start på noe som er en større satsning på dansekunsten.